Dugnad engasjerende og moro?

Vi mennesker er skapt for fellesskap og å føle seg som en del av en større gruppe er noe av privilegiet ved å bo i et borettslag eller sameie. Les om hva som kan engasjere og motivere beboere til dugnad, noe som også kan appliseres på andre områder i arbeidet i borettslaget eller sameiet.

Engasjer beboerne med dugnad!

Det er en viktig oppgave for styret å engasjere til dugnad, og det er ikke den dugnaden som vi har vært med på for kort tid siden, det er klassiske “alle tar i et tak manuelt arbeid for fellesskapet”. 

Det blir vanligere og vanligere at vi kjøper oss fritid, fri fra klesvask, vedhogging, buskstussing. Vi kan oss gjøre dette i borettslaget og sameiet selvfølgelig, men å møtes på dugnad (med noe sosialt attåt) er viktig for samholdet, siden man faktisk treffer naboene man bor tett på. 

Dugnadsdeltakelse gir eierskap

Dugnad er med på å gi eierskap til fellesområdene, og det kan gi utslag i at beboere tar bedre vare på disse. Når man skaper omgivelsene sammen, blir resultatet unikt. At det er sosialt og fint mens man arbeider er kanskje viktigere enn hvor lang tid arbeidet tar. God dugnads-ånd kan smitte over på nye beboere så det er ikke så dumt å jobbe litt for å få på plass en dugnadskultur.

Slik skaper dere en god dugnadskultur:

Ta en personlig runde hos beboerne, når dugnaden planlegges, hvor dere hører hvilke oppgaver de mener bør utføres. Det kan også gjøres ved å henge opp et skriv og be dem komme tilbake til dere med idéer. 

Involver store og små – spesielt ved større prosjekter

  • Skal det gjennomføres større prosjekter på dugnaden, bør både barn og voksne spørres om hvordan de bruker bakgården og fellesområdene, og hvordan de ønsker at de skulle være. Arranger for eksempel en samling hvor beboerne kan komme med forslag.
  • Hvis det skal settes i gang noen større prosjekter, så er det bra om beboerne blir tatt med på råd allerede fra start. Dugnadsgløden kan øke og det at beboerne blir involvert kan føre til deltakelse og til eierskap i større grad enn om det blir tredd nedover hodene på dem. Medvirkning fører til deltakelse og deltakelse fører til eierskap.
  • Velg noen oppgaver som kan gjøres på kort tid og som gir synlige resultater. Rydding av rotete fellesarealer er eksempler. Aller helst bør oppgavene kunne utføres av beboere i grupper slik at dugnaden forblir en sosial anledning.
  • Er det noen oppgaver dere vanligvis hyrer noen eksterne til å utføre, kan dere ta et opphold med disse før dugnaden og la beboerne ta dem i stedet. Slik kan forskjellen før og etter dugnaden bli ekstra tydelig. Muring, enkel snekring, årlig nedvasking av forskjellige områder er eksempler.
  • Sørg for at det finnes redskaper til oppgavene. Det gjør arbeidet mer lystbetont.

Ha felles start og avslutning

  • Start og avslutt i samlet flokk. Felles oppmøte hvor noen i styret ønsker velkommen og kanskje deler ut oppgaver om dette ikke er gjort på forhånd er fint.
  • En avslutning med en samling der styret kjøper inn litt mat og drikke på fellesskapets regning kan gjøre det  lettere å ta kontakt, nye vennskap dannes, ingenting er bedre. Det er en anledning til å inkludere de som ikke ellers har mulighet til å bidra med krevende fysisk arbeid. Gi dem ansvaret for kaffebrygging eller baking for eksempel.
  • Ikke fokuser på det som ikke er til stede og bidrar. Gi skryt og ros de som er til stede.

Gulrot bedre enn pisk

Det ikke er lov å straffe folk for å ikke stille på dugnad, verken med bøter, gebyr eller noe annet. Det er heller ikke lov å kreve oppmøte. Dessuten kan alt dette virke mot sin hensikt. Det er mange sameier som har gebyrer og det er mange det funker i, men det er ikke dermed sagt at det er lov. Det kan dessuten skape hodebry om eiere får for seg å kreve tilbakebetaling gjennom flere år.

Det beste er å gi en påskjønnelse til de som møter opp, enten i form av noe å spise og drikke på slutten, et gavekort el.liknende. Dette er det opp til styret å bestemme.

Har dere har spørsmål om styrearbeid i borettslag og sameier?

Ta en telefon til Stian Carlsen vår fagansvarlige for styrearbeid. Du kan også sende en e-post eller bruk vårt kontaktskjema.

stian@boligforvalterne.no

90 91 62 17

Du vil lære

  • Slik skapes en dugnadskultur
  • Gulrot bedre enn pisk