Kontroll på kostnadene i borettslag og sameier

Det er på kostnadssiden styret har størst mulighet til å gjøre økonomien i sameiet eller borettslaget bedre. Vi går her gjennom de viktigste postene styret bør kontrollere.

Ofte har sameier og borettslag en lang kostnadshistorikk, og leverandører som «alltid» har vært leverandører. Styret bør ta en jevnlig sjekk på om kostnadene for selskapet, tilsvarer det markedet kan levere.

Kommunale avgifter i borettslag og sameier

Vi starter med disse avgiftene, som mange tror det ikke er mulig å gjøre noe med. Det er det absolutt. Kommunale avgifter består av flere ting, blant annet søppelcontainere. Hvis et sameie eller borettslag har tomme containere ved tømming, tyder det på at det er for mange containere på eiendommen. Man betaler for antallet containere og antall tømminger, så styret bør i så tilfelle ta en telefon til kommunen og justere ned antall containere eller antall tømminger. Dette vil påvirke de kommunale avgiftene betydelig. Sjekk også at antallet containere og tømming stemmer overens med antallet på fakturaen så dere ikke betaler for noe dere ikke får levert.

Vann og avløp

Dersom styret mener de kommunale avgiftene er høyere enn vannforbruket, kan man installere en vannmåler. Men med varsomhet. Vi ser at flere borettslag og sameier har fått økte kostnader etter installering av vannmåler. 

Det å ha vannmåler er et tiltak som gjør at man blir mer bevisst på hvor mye vann man bruker. Men selv om styret er bevisst, så er det ikke sikkert at alle andre er bevisste, og det er ikke alltid like lett å overføre den bevisstheten til de andre beboerne. Dersom styret kun tenker på økonomi i en diskusjon om vannmåler eller ikke, så må dere vite hva dere gjør.

Kabel – TV og internett i borettslag og sameier

En annen post som ofte er stor er kabel-tv, og i disse dager: internett.

Vi ser at mange tilbydere, i alle fall i Oslo, har begynt å bygge nett, og i alle fall der hvor det er flere tilbydere, kan man få ned prisen. Det er ikke alltid like lett, men flere og flere områder får flere tilbydere. Derfor er det viktig at styret sjekker hvilke tilbydere som har nett på den adressen sameiet eller borettslaget er på.

Det også fullt mulig å få ned kostnaden ned, kapasiteten opp, og et bedre utvalg på kanaler. Men trenden i de sameiene og borettslagene vi er forretningsfører for, er at de fleste sløyfer den kollektive tv-avtalen og heller tegner en kollektiv internett-avtale, hvor det er opp til den enkelte å tegne seg på kabel-tv. Det har tidligere vært omvendt, at tv-avtalene har vært kollektive. Men hvis man snur dette, så vil ofte kostnadene gå ned, og også bli mer rettferdig fordelt.

Fyring og strøm

Fyringsutgifter kommer av fyring via strøm, eller fjernvarme. Noen har også oljefyr med bio-olje, men den er dyr at økonomien i det er svært dårlig. Nå blir det mer vanlig med fjern- og bergvarme, noe som er kostnadsbesparende.

Når det kommer til strøm, tenker man kanskje at det er like kostnader for privatpersoner som for fellesskapet. Det er ikke alltid tilfellet, og selv om du som styremedlem kan ha forhandlet frem en god avtale for deg selv, så er det ikke sikkert den er like god for fellesskapet.

En strøm-megler kan ta på seg jobben med å forhandle frem den beste avtalen for sameiet eller borettslaget. Vi har en avtale med en strøm-megler som tar et lite påslag for å bytte strømleverandør for borettslaget eller sameiet, men man er ikke bundet opp til én leverandør. Meglerne henter priser fra forskjellige strømleverandører gjennom året, og styret får en faktura direkte fra megleren.

Forsikring av borettslag og sameier

Forsikringsposten er ofte en av de største, og dermed kan det være mer å hente på å gå gjennom hva dere faktisk betaler for. Selskapene bruker ofte skadehistorikk i sameiet eller borettslaget til å fastsette forsikringspremien, og gamle skader kan gjøre at forsikringspremien er unødvendig høy.

Å fjerne gammel skadehistorikk, er en prosess hvor man får full oversikt over skadene, for så å gå inn i den enkelte skaden og se hva det egentlig handlet om. Deretter går man i dialog med forsikringsselskapet om de enkle skadene eller sakene som forsikringen har dekket, og så må man diskutere om det er en sak som skal ut av historikken eller om den skal bli.

Ved å ta bort noe i historikken, tar man også bort noe av risikoen for forsikringsselskapet, og man kan få lavere forsikringspremie. Risikoen minsker også om styret er på pallen og gjøre nødvendige tiltak og utskiftninger av ting som kan forårsake skader.

Renter og avdrag på lån

Disse to kan også gi store utslag på økonomien. Det er helt nødvendig å se på dårlige betingelser og hvorfor man eventuelt har det. Det kan være fordi man har en fast avtale som er gammel og bør fornyes, eller man har kanskje ikke har tatt aktive grep og hatt en dialog med banken.

Noen har mange små lån som har dukket opp over tid, om for eksempel styret har tatt opp lån gang på gang fordi budsjettet ikke har reflektert de faktiske driftskostnadene. Da kan det lønne seg å refinansiere og rydde opp.

Å presentere et ryddig regnskap for banken er første steg til å refinansiere og få bedre betingelser. Det handler om å synliggjøre for banken at de tar en lavere risiko ved å låne dere penger.

Rehabilitering i borettslag og sameier

For å spare kostnader på rehabiliteringer er det essensielt å få hentet inn ordentlige tilbud fra flere tilbydere, slik at man kan verifisere at prisene man får ikke er langt over det man bør betale.

Det handler heller ikke bare om penger, men at styret i sameiet og borettslaget har en trygg avtalepart. Gjør research på forhånd med tanke på hvor stor risiko man tar ved å velge tilbyderen med en laveste prisen, eller en som nylig gikk konkurs. Den laveste prisen kan bli en dyr besparelse, om det dukker opp kostbare problemer i etterkant og leverandøren ikke tar ansvar.

Styret bestemmer

Det er opp til styret å ta de grepene som er nødvendige for å redusere kostnadene. Styret er valgt inn av generalforsamlingen eller årsmøtet, og styret har da også myndighet til å inngå eller avslutte avtaler på vegne av borettslaget eller sameiet. Dere kan gjøre om på driftsavtaler etter hva som passer fellesskapet best. Unntaket er kanskje vaktmestertjenester eller renhold, hvis det er noen spesielle behov hvor beboerne også bør få sagt sitt. Disse postene i budsjettet er ofte ikke de største, men det handler desto mer om hva slags tjeneste som leveres. Velg den tilbyderen som faktisk leverer.