Grunnleggende økonomistyring for styremedlemmer

Styret er ansvarlige for det som skjer i sameiet og borettslaget – også økonomien. Her går vi gjennom noen viktige punkter å vite om.

Ofte sitter det folk i styret som ikke har noen økonomiutdannelse, og kanskje heller ikke interesse for økonomi. Men som engasjert styremedlem bør man stille spørsmål for å forstå, eller være sikker på at det er en minst en person i styret som har litt økonomisk forståelse.

Noen styrer delegerer nemlig ut det meste som har med økonomi å gjøre, men det er til syvende og sist hele styret som er ansvarlige for at ting går riktig for seg også der.

Kommunikasjon med forretningsfører

I noen styrer har styrelederen godkjenningsansvar for all økonomi, mens andre har en kasserer som er økonomiansvarlig og videreformidler hva som skjer til resten av styret. Ofte er det forretningsfører som fører regnskapet og er mottaker av fakturaer som to i styret må godkjenne. Er du fakturagodkjenner, så har du et ansvar for å sjekke at det som faktureres fra leverandører stemmer med det som har blitt avtalt.

Hvor mye man trenger å kommunisere med forretningsfører kommer litt an på kompetansen i styret. Uansett hva den økonomiske kompetansen er i styret, må forretningsfører sørge for at styret forstår det som står i regnskapet og budsjettet.

Dersom man ikke forstår, så er det bra å tørre å stille «dumme» spørsmål, helt til du forstår det som blir forklart.

Det store bildet

Det er viktig å ha oversikt over det store bildet i økonomien, men også detaljene. Det store bildet er summen av inntekter og kostnader. Og hvis inntektene er større enn kostnadene går man i pluss. Hvis motsatt går man i minus. Detaljene handler om de spesifikke beløpene – er det noe man bør foreta seg med tanke på å øke inntektene, eller bør man jobbe for å senke kostnadene?

Mange har mest fokus på resultatregnskapet, og ikke så mye på balanseregnskapet. Det er forståelig, for det er i resultatregnskapet man finner hva som skjer i den daglige driften. Men alle poster som går inn og ut i resultatregnskapet påvirker balansen, enten noen skylder borettslaget eller sameiet penger, eller motsatt. Det er lurt for styret å holde et blikk på balansen også.

For å skape mer stabilitet og ikke behøve å ta opp store lån ved hver rehabilitering, kan det være smart å spare penger på en dedikert konto, for eksempel til en takrehabilitering man vet kommer om 10 år, eller en lekeplass om 3 år. Det kan settes inn et fast beløp på en konto hver måned, noe som kan være en oversiktlig måte å drifte sameiet eller borettslaget på.

Å styre økonomien i et borettslag eller sameie, handler ikke om å sette opp en fasit og følge den slavisk, men om å gjøre det som gagner fellesskapet og det som gir styret best oversikt.

Fortsatt noe du lurer på, eller har du andre spørsmål om økonomi og økonomistyring for borettslag og sameier?

Ta en telefon til Stian Carlsen vår fagansvarlige for styrearbeid. Du kan også sende en e-post eller bruk vårt kontaktskjema.

stian@boligforvalterne.no

90 91 62 17

Du vil lære

  • Kommunikasjon med forretningsfører
  • Det store bildet